 |
Karve - Carum carvi
| Navn | Karve |
| Latinsk navn | Carum carvi |
| Familie | Skjermplantefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Sies å inneholde 'psychotroph' myristicine som kan skade lever og nyre ved konsum av store mengder |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende toårig |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
1 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø - 15 stk | |
| Karve - barrot Leveres juni 2017 |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Toårig som blir ca 60 cm høy og 30 cm vid, vanlig viltvoksende i hele Norge. Selvsår. Unge skudd kan høstes tidlig på våren, tradisjonelt brukt i karvekålsuppe. Hvis skuddene skjæres med kniv nær roten, settes nye skudd som rekker å gå i frø inneværende år. Karvefrø og karverøtter er også spiselige. Karvefrø brukes ofte på bakverk, og benyttes også som ingrediens i akevitt. Karverøtter er næringsrike, lettfordøyelige og med god søt smak - og smaker bedre enn mange rotgrønnsaker tilgjengelig i butikk. Bladverket kan forveksles med ryllik og hundekjeks. Tåler fint å gjødsles med tang og annet sjøgress.
Formering av karve
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Kan såes både høst og vår
Landsorter av karve
Viltvoksende? materiale samlet inn fra Norge
Blomsøy på Vega:
Hammarkollen:
Hasvik på Stjerneøya:
Hovin i Gauldal:
Lia i Vefsn:
Tautra på Frosta: